Jesu bursdag!

Vi nærmer oss en heidundrende bursdagsfeiring, der bursdagsbarnet faktisk ikke er verken meg eller deg, men Jesus. I år er tredje året jeg feirer bursdagen til Jesus som en venn av Jesus. Andre året jeg feirer den i Norge. Tidligere har jeg vel vært som de fleste andre er, en innbudt gjest, for vi er vel alle inbudne, men mens jeg menget meg med alle de andre gjestene i bursdagsselskapet, fikk jeg aldri helt med meg hvem bursdagsbarnet var! Eller jeg visste det vel, men jeg kjente Ham ikke, jeg visste ikke hvem Han var. Kanskje følte jeg det som så mange andre at det var jeg som hadde bursdag, det var da tross alt jeg som fikk gavene...

Men for ca to og et halvt år siden møtte jeg bursdagsbarnet. Og det fantastiske er at bursdagsbarnet faktisk klarer det jeg aldri klarer når jeg feirer bursdagen min med å ha åpent hus, han klarer å bli kjent med oss alle. Han har alltid tid til oss alle. (hvor mange venner har du som er slik? jeg har toppen to..) Han elsker oss alle. Han kjenner oss alle inn og ut og kjenner hvert hårstrå på hvert hode, hver rastløs storetå og hver lykkelige forelskelse. Han kjenner hver tunge tanke, en hver misunnelse, en hver løgn, en hver stolthet og en hver sjokoladeoppslukenhet. Han passer på oss alle.

Og med en annen glede enn før, selv om jeg selvfølgelig alltid har elsket julen, får jeg tårer i øynene og en varm god følelse inni meg når jeg synger julesanger, pynter juletre og hører juleevangeliet. For nå kjenner jeg jo bursdagsbarnet. Jeg forstår hvor utrolig fantastisk det er at Gud ble menneske, at Gud nedverdiget seg selv og ble et svakt lite barn, og ble som oss, og ble Jesus. Født, ikke skapt, av Gud. (der kom dogmatikken inn ja... ) Og jeg forstår hvorfor denne bursdagen selvfølgelig må være større enn både min og din bursdag.

Men så er det nå en høyst spesiell og uvanlig bursdag også. Det er nemlig få av oss som ber bursdagsbarnet om en ønskeliste, og enda mindre som faktisk gir gaver og kort til bursdagsbarnet. Og joda, man skal ikke glemme at man synger for bursdagsbarnet, og har en hau med fester for han, selv om han nok selv hadde foretrukket om julebordene hadde skiftet navn, fordi de fleste av dem ikke akkurat har som mål og feire bursdagsbarnet, men vel heller seg selv..

Men så er det jo også nettopp dette som er så spesielt med denne bursdagsfeiringen. Det er ikke bursdagsbarnet som får en gave, det er bursdagsbarnet selv som kommer med den største gaven av dem alle! Den gaven som jeg mottok for 2 og et halvt år siden. Gaven som er fint pakket inn i kristne liturgier, normer og tradisjoner. Den største gaven en kan få. Nemlig Guds nåde, kjærlighet og fred. Nemlig et liv i evighet sammen med vår Far, der vi alle var skapt til å være. Der det ikke finnes noe ondt, men bare er godhet. Den gaven som gir oss grunn til å stryke alle vanlige ønskelister, fordi gaven innebærer en utrolig vakker leveregel: Herren er min hyrde jeg mangler ingenting.

God jul!

ps: håper du også kjenner bursdagsbarnet, det gjør både julen og livet noen hakk bedre, dessuten er det vel logisk å kjenne bursdagsbarnet når en først feirer bursdagen så iherdig... Han har tid til deg også altså, så han venter egentlig bare på at du skal si de "magiske" ordene, Jesus, jeg tror på deg, jeg tror du er Guds Sønn, og jeg tror på at du døde for mine synder, for at jeg skulle få et evig liv sammen med deg...så enkelt..så vanskelig..

pps: kanskje vi bør prøve å gi Jesus også en bursdagsgave til jul?